Akevitt er kultur – Akevittakademiets åpningstale

// Åpningstale fra Tom Svellet, leder hovedutvalg for kultur, Innlandet fylkeskommune, i forbindelse med gjennomføringen av Akevittakademiet.

"Kjære alle sammen!

Det er en stor glede å ønske velkommen til det første Akevittakademiet. Dette som et ledd i videreutviklingen av den allerede etablerte Akevittfestivalen her på Gjøvik.

Når vi samles her i dag, handler det om langt mer enn tradisjonelt norsk brennevin.

Tom Svellet åpner den første utgaven av Akevittakademiet

Vi samles rundt en historie som strekker seg gjennom generasjoner. En historie om jordbruk, industri, kultur, identitet og verdiskaping. For akevitt er ikke bare en drikk. Akevitt er landbrukshistorie. Her i landet uløselig knyttet til poteten. Da poteten ble tatt i vanlig bruk, endret den norsk jordbruk og norsk produksjon. Den ga grunnlag for langt høyere produktivitet. Faktisk kunne man produsere omtrent tre ganger så mye sprit fra ett dekar poteter som fra ett dekar korn.

Det skapte nye muligheter for bøndene. Sammen med smør ble sprit et av de første salgsproduktene fra norsk jordbruk. Varer som kunne lagres, transporteres og omsettes langt utenfor bygdene der de ble produsert. Slik ble det skapt inntekter, handel og utvikling.

Men akevitt er også industrihistorie. Gjennom 1800-tallet ble ny teknisk kunnskap hentet inn, mye fra Tyskland. Produksjonsmetoder ble forbedret, kvaliteten økte og norsk akevitt utviklet seg gradvis til å bli et produkt som kunne møte stadig høyere forventninger.

Det er facinerende å se hvordan industrien organiserte seg. Bygdebrenneriene konsentrerte den viktigste råvaren før den ble transportert videre til foredling nær de store markedene. Et godt eksempel er Holmen Brænderi, som etablerte ferdigvareproduksjon i Christiania i 1872, og som senere ble en viktig del av grunnlaget for Oplandske Spritfabrik.

Dette er historier om innovasjon, omstilling og verdiskaping. Historier som fortsatt har relevans i dag.

For akevitt er også norsk mathistorie. Mat- og drikkekultur hører sammen. Den ene kan ikke forstås uten den andre.

Gjennom generasjoner har norske måltider, høytider og markeringer blitt formet av samspillet mellom maten på tallerkenen og det som serveres i glasset. Og nettopp derfor er denne kulturarven så viktig. For historien er ikke bare noe vi skal bevare. Den er også noe vi skal bruke. Historien danner grunnlaget for dagens kulturutvikling. I mange år var det gjerne fransk eller utenlandsk som ble sett på som idealet.

Men i løpet av de siste tiårene har vi gjenvunnet troen på våre egne tradisjoner.

Vi har fått en ny stolthet over norsk mat og drikke. Mange vil hevde at denne utviklingen skjøt fart gjennom den nasjonale oppvåkningen rundt OL på Lillehammer i 1994. Da oppdaget vi på nytt verdien av det norske. Vi lærte å sette pris på vår egen kultur, våre egne råvarer og våre egne historier.

Og de siste 20-25 årene har utviklingen fortsatt med full kraft.

Interessen for norsk matkultur og akevittkultur har vokst fram til en betydelig virksomhet, både her i Gjøvikregionen og ellers i landet. Produsenter, restauranter, festivaler, reiselivsaktører og kulturinstitusjoner har sammen bidratt til å løfte fram noe som er ekte, lokalt og unikt. Det har skapt arbeidsplasser, opplevelser og stolthet.

Samtidig skal vi ikke glemme at alkohol også har sider som krever ansvarlighet. Det er viktig å erkjenne.

Nettopp derfor er det også viktig å anerkjenne det omfattende arbeidet som er gjort gjennom de siste tiårene for å knytte akevitt til matkultur, kunnskap, kvalitet og gode opplevelser ved bordet.

Dagens Akevittakademi er et godt eksempel på dette. Og Akevittfestivalen er et godt eksempel på dette. Begge handler om kulturformidling, kunnskapsbygging og ansvarlig nytelse.

Om å forstå historien, håndverket og tradisjonene som ligger bak. For oss i Innlandet fylke er dette også en del av et større bilde.

Vi har en visjon og en ambisjon om at Innlandet skal være best på kultur. Som en konsekvens av denne ambisjonen har vi, i motsetning til andre, økt kulturbudsjettet. I dagens urolige verden er kultur viktigere enn noen gang.

Hva samler vi oss om når det drar seg til – jo historien vår og kulturen vår.

Akevitt er kultur.

Akevittfestivalen er kultur.

Men akevitt er også næring.

Den skaper aktivitet i jordbruket, i matindustrien, i reiselivet og i opplevelsesnæringene.

Den gir grunnlag for verdiskaping i regionen.

Innlandet fylke sine målsettinger er blant annet at vi skal være en regional utviklingsaktør og bidra til å skape verdier. Vi skal løfte fram det som gjør oss unike, og vi skal skape nye muligheter med utgangspunkt i vår egen historie og våre egne fortrinn. Akevittakademiet er et godt eksempel på dette.

Det bygger bro mellom kultur og næring.

Mellom tradisjon og innovasjon.

Mellom historie og framtid.

Det skaper verdi for Gjøvikregionen.

Og det bidrar til å gjøre Innlandet enda mer attraktivt, både for oss innbyggerne og for alle gjestene som besøker oss.

For vi har noe å vise fram. Vi har noe å oppleve. Vi har historier å fortelle.

Og ikke minst: Vi kan tilby gode stunder ved bordet.

Da ønsker jeg denne nyskapingen lykke til! Og jeg har gleden av å erklære det første Akevittakademiet for åpnet!

Takk for meg!" 24.09.2026