Norsk Akevittfestivals formål
Formålet er å etablere og utvikle en årlig nasjonal akevittfestival i Innlandet som kan markedsføre regionen med utgangspunkt i et produkt som vi allerede har et historisk eierskap til. Vi vil skape en festival som setter regionen på kartet nasjonalt.
Festivalen skal bidra til å bygge innbyggernes identitet og være et redskap for by- og sentrumsutvikling. I festivalen skal det etableres en arena for presentasjon råvareprodusenter (småskalaprodusenter) som er egen region så vel som Innlandet forøvrig, relevante forbrukerrettede produkter fra nasjonale gårdsprodusenter og småskalaprodusenter, samt mat- og drikkekultur.
Vår visjon
Norsk Akevittfestival skal bli en nasjonal, foretrukken mat- og drikkefestival som løfter og feirer lokal matkultur og historie og bygger både lokal og nasjonal stolthet.
Akevittens historie og posisjon i Innlandet
Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men første gangen den ble nevnt var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en dansk slottsherre på Bergenshus, en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge. Akevitten som Engelbrektsson fikk var ikke den samme som vi drikker i dag – den var basert på korn og ikke potetsprit slik som nå. Akevitt har etter dette utviklet seg i over 400 år til å bli den drikken som nordmenn setter pris på til norsk tradisjonsmat.
Avholdsmannen Christopher Hammer fra Hadeland, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Han er i akevittens historie derav benevnt «akevittens far».
Etter at brennevinsforbudet ble opphevet i Norge i 1927, ble all norsk akevitt framstilt av Vinmonopolet. De fortsatte å produsere de opprinnelige oppskriftene som var laget av de privateide destillasjonene. Siden starten av 90-tallet har det kommet en jevn strøm av nye akevitter, og venneforeningen Norske akevitters venner ble stiftet i 1999.
En sentral person for norsk akevitt har vært destillatør og fagdirektør Halvor Heuch (f. 1945), som har jobbet for Vinmonopolet (nå Arcus) siden 1986. I 2010 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-kultur.
Første lisens ble tildelt K. G. Puntervold/Agder Brenneri i Grimstad– som i 2014 ble kjøpt opp av Det Norske Brenneri. Brenneriet er i dag den nest største produsenten av akevitt i Norge.. Det produseres også akevitt ved Egge gård i Lier og ved Ægir bryggeri Flåm.
I 2013 inngikk Arcus en avtale med Atlungstad Brenneri om å få leie produksjonslokaler på brenneriet. Brenneriet er nå på vei til å bli fredet av riksantikvaren, og skal bli et nasjonalt industrielt kulturminne og har som formål å bli et musealt formidlings- og opplevelsessenter.
Akevitt
Akevitt er et krydret brennevin som i hovedsak produseres i de skandinaviske landene.
Akevitt lages ved at nøytral sprit (ofte fra poteter) tilsettes krydderdestillater, mest karve og dill, men koriander, fennikel, anis, sitrusskall er også vanlig.
I Norge lages Akevitt oftest med sprit fra poteter mens dansk og svensk akevitt gjerne lages av korn. Dansk akevitt er oftest vannklar og ulagret, mens svensk akevitt er delt lagret og dels ulagret, og iblant en del søtet. Alkoholstyrken i akevitt kan ikke være under 37,5, og i Norge er høyeste tillatte styrke 60 volumprosent.
”Norsk akevitt” har siden 1. mars 2011 vært en beskyttet betegnelse, på samme måte som Cognac. For at produktet skal kalles «Norsk akevitt» kreves det at det brukes potetsprit fremstilt i Norge av minimum 95 % norske poteter, og modnet i eikefat i minimum 6 måneder for fat som er mindre enn 1000 l, og minimum 12 måneder for fat som er større enn 1000 l.
(Kilde: Store Norske leksikon)
Hoff Potetindustrier på Gjøvik er eneste produsent av rektifisert potetsprit i Norge. Det ble investert i nytt, kombinert brenneri og rektifikasjonsanlegg i 2006. Dette benytter dels potetråvarer fra fabrikken på Gjøvik, dels råsprit fra henholdsvis Strand i Moelv og Sundnes på Inderøya. Ferdig potetsprit leveres til de norske brennevinsprodusentene, med Arcus som den største. Ved anlegget produseres det vel 2 millioner liter 96 % sprit årlig. HOFF har vært engasjert i potetforedling siden midten av 1800-tallet, og anses av mange i Gjøvik som akevittens arnested.