AKEVITTENS HISTORIE
Gjøvik er Norges akevitthovedstad. Hver høst forvandles byen til en levende møteplass for akevittentusiaster, produsenter, fagfolk og nysgjerrige besøkende fra hele landet – samlet rundt smaken, historien og kulturen som gjør norsk akevitt unik.
Gater, restauranter og scener fylles med smaker, historier, mennesker og opplevelser som feirer en av Norges mest unike kulturtradisjoner.
Norges største møteplass for akevitt, matkultur og gode opplevelser.
Norsk Akevittfestival er langt mer enn en festival. Det er en hyllest til norsk håndverk, matkultur og historie – og samtidig en arena hvor tradisjon møter innovasjon, og hvor nye smaker og opplevelser skapes.
Gjennom flere dager samler festivalen noen av landets fremste produsenter, kokker, fagfolk og kulturaktører. Sammen skaper de et program fylt med smakinger, eksklusive middager, kurs, foredrag, konserter og sosiale møteplasser som tiltrekker seg besøkende fra hele landet.
En festival i hjertet av Innlandet
Det er ingen tilfeldighet at festivalen arrangeres i Gjøvik. Byen ligger midt i et område med sterke mat- og drikketradisjoner, omgitt av produsenter, råvarer og kulturhistorie som har satt sitt preg på regionen gjennom generasjoner. Når Akevittfestivalen inntar sentrum, skapes det liv i hele byen. Restauranter, butikker, kulturarenaer og næringsliv samarbeider om å gi publikum en opplevelse som strekker seg langt utover festivalområdet.
For mange er festivalen blitt årets hyggeligste møteplass – et sted hvor nye bekjentskaper oppstår, gamle venner møtes igjen og gode historier deles rundt bordet.
Der tradisjon møter framtid
Akevitt er Norges nasjonalbrennevin og en viktig del av vår kulturarv. Gjennom generasjoner har akevitten vært til stede ved høytider, feiringer og store øyeblikk. Samtidig opplever norsk akevitt i dag en ny storhetstid, med internasjonal anerkjennelse, prisvinnende produkter og økende interesse blant både nye og erfarne entusiaster.
Norsk Akevittfestival er stedet hvor du kan oppleve hele denne historien – fra de stolte tradisjonene til de nye trendene som former framtidens norske drikkekultur.
Her får du møte menneskene bak produktene, høre historiene, oppdage nye smaker og lære hvorfor norsk akevitt har blitt en av verdens mest prisbelønte brennevinskategorier.
Derfor kommer folk tilbake år etter år
Det handler ikke bare om akevitt. Det handler om stemningen. Om menneskene. Om smakene. Om latteren rundt bordet. Om å oppleve noe ekte.
Norsk Akevittfestival har blitt en av Innlandets mest profilerte festivaler fordi den kombinerer faglig innhold med folkelige opplevelser. Her møtes entusiaster og nybegynnere, produsenter og publikum, lokal kultur og nasjonal stolthet. Resultatet er en festival som skaper minner – og som gir stadig flere lyst til å komme tilbake.
Vår visjon
Norsk Akevittfestival skal bli en nasjonal, foretrukken mat- og drikkefestival som løfter og feirer lokal matkultur og historie og bygger både lokal og nasjonal stolthet.
Akevittens historie og posisjon i Innlandet
Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men første gangen den ble nevnt var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en dansk slottsherre på Bergenshus, en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge. Akevitten som Engelbrektsson fikk var ikke den samme som vi drikker i dag – den var basert på korn og ikke potetsprit slik som nå. Akevitt har etter dette utviklet seg i over 400 år til å bli den drikken som nordmenn setter pris på til norsk tradisjonsmat.
Avholdsmannen Christopher Hammer fra Hadeland, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Han er i akevittens historie derav benevnt «akevittens far».
Akevitten før poteten
Da nordmenn begynte å brenne sprit på 1600-tallet var råstoffet korn. Bøndene i de rike kornbygdene rundt Mjøsa brente deler av avlinga til brennevin på enkle brennevinskjeler. Brennevinet ble solgt til andre deler av landet på markedene på Røros, Grundset, Christiania, Kongsberg og i Romsdalen. I 1830-åra nådde kornspriten sitt høgdepunkt, og det ble registrert 563 brennevinskjeler bare i Totens fogderi.
Akevitt i Grunnloven?
Da eidsvollsmennene møttes for å skrive Norges Grunnlov i 1814, var det forbud mot brennevinsbrenning på landet. Bøndene ville gjerne ha frislipp, og fra Biri stilte bondekaksen Anders Lysgaard, med forslag om fri brennevinsbrenning i den nye Grunnloven:
«Da Brændeviin for Landmanden, og den arbeidende Klasse, i
dette kolde Klimat, ikke kan undværes, og samme kan tilvirkes
langt lættere af eget, endog af Indkjøbt Korn, end at tilforhandle
sig Brændeviin af Udlændinger, for Opskruede Priser…»
Forslaget ble ikke innlemmet, men to år seinere, i 1816, ble det innført fri brennevinsbrenning i Norge, samt importforbud på utenlandsk brennevin. Dette førte etter hvert til det største spritkonsumet i norsk historie – hver nordmann drakk i gjennomsnitt nesten 16 liter sprit i året – uten fratrekk for alder.
Akevitt + potet = sant
Det har vært brent brennevin av poteter i Norge helt siden 1700-tallet, men fram til 1840-tallet sto korn for størsteparten av volumet. Nytt lovverk førte til en omlegging fra nesten 10 tusen brennevinskjeler i 1830-åra, de fleste for å brenne kornsprit, til 50 potetspritbrennerier i 1850. De nye brenneriene førte til en kvalitetsheving av brennevinet, og da de fikk egne destillasjoner så den moderne akevitten dagens lys.
Foto: Mjøsmuseet. Gruppebilde fra Kjølseth Brenneri på Skreia, Østre Toten. Mannen helt til høyre i midtre rekke er Nils Elvsveen, farfar til eieren av bildet.
Da potetspritbrenneriene ble etablert rundt Mjøsa midt på 1800-tallet bidro de til en gunstig omlegging i landbruket. Fra potetspritbrenning får man avfallsstoffet drank. Dranken viste seg å være næringsrikt fôr for husdyra, og bøndene kunne dermed holde flere husdyr. Kua ga mer melk, med også mer gjødsel til potetåkrene, som igjen ga større potetavling. Den dag i dag brukes dranken fra Hoff SA og Atlungstad Brenneri til dyrefor.
Foto: Mjøsmuseet. En mann fyller drank ved Bilitt Brenneri ca. årsskiftet 1953/54. Mannen er ikke identifisert.
Dranken, avfallsstoffet fra potetspritbrenningen blir brukt til dyrefor. I 1928 kunne Oppland Arbeiderblad melde om en «oppsiktsvekkende meddelelse» fra Østre Toten, der flere gårdbrukere hadde hatt problemer med dyrene sine. Fra en gård ble det meldt om to griser som sov tre dager til ende.
«Man skjønte til en begynnelse ikke hvad som feilte dem, men ved nærmere undersøkelse viste det sig at de simpelthen var fulle som – svin. Omsider fant man gåtens løsning. Det viste sig nemlig at en av de største drankleverandører på Toten, et brenneri, for en tid siden hadde skaffet sig et nytt destillasjonsapparat. Imidlertid viste det sig at apparatet til å begynne med virket kleint, det tok bare cirka 40 prosent av spriten. De resterende 60 prosent gikk i dranken».
Hjemmebrentens historie
Hjemmebrenning på sukker og gjær var ikke særlig vanlig før det ble innført forbud mot brennevin i 1916, kalt «Forbudstida». Fra de store potetspribrenneriene kom midt på 1800-tallet var tilgangen på norsk potetsprit god, og det lønte seg ikke å brenne selv. Hjemmebrenninga fortsatte etter brennevinsforbudet ble opphevet i 1927, og nådde sitt høgdepunkt like før andre verdenskrig. Krigen ga rasjonering på sukker, og nærmest umuliggjorde hjemmebrenninga. I dag er den forbudte hjemmebrenninga en nærmest utdødd kultur.
Etter at brennevinsforbudet ble opphevet i Norge i 1927, ble all norsk akevitt framstilt av Vinmonopolet. De fortsatte å produsere de opprinnelige oppskriftene som var laget av de privateide destillasjonene. Siden starten av 90-tallet har det kommet en jevn strøm av nye akevitter, og venneforeningen Norske akevitters venner ble stiftet i 1999.
En sentral person for norsk akevitt har vært destillatør og fagdirektør Halvor Heuch (f. 1945), som har jobbet for Vinmonopolet (nå Arcus) siden 1986. I 2010 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-kultur.
Første lisens ble tildelt K. G. Puntervold/Agder Brenneri i Grimstad– som i 2014 ble kjøpt opp av Det Norske Brenneri. Brenneriet er i dag den nest største produsenten av akevitt i Norge.. Det produseres også akevitt ved Egge gård i Lier og ved Ægir bryggeri Flåm.
I 2013 inngikk Arcus en avtale med Atlungstad Brenneri om å få leie produksjonslokaler på brenneriet. Brenneriet er nå på vei til å bli fredet av riksantikvaren, og skal bli et nasjonalt industrielt kulturminne og har som formål å bli et musealt formidlings- og opplevelsessenter.
Foto: Mjøsmuseet. Hjemmebrenning. Det "svis tur en skvett" med noe som synes å være relativt enkelt utstyr.
Akevitt
Akevitt er et krydret brennevin som i hovedsak produseres i de skandinaviske landene.
Akevitt lages ved at nøytral sprit (ofte fra poteter) tilsettes krydderdestillater, mest karve og dill, men koriander, fennikel, anis, sitrusskall er også vanlig.
I Norge lages Akevitt oftest med sprit fra poteter mens dansk og svensk akevitt gjerne lages av korn. Dansk akevitt er oftest vannklar og ulagret, mens svensk akevitt er delt lagret og dels ulagret, og iblant en del søtet. Alkoholstyrken i akevitt kan ikke være under 37,5, og i Norge er høyeste tillatte styrke 60 volumprosent.
”Norsk akevitt” har siden 1. mars 2011 vært en beskyttet betegnelse, på samme måte som Cognac. For at produktet skal kalles «Norsk akevitt» kreves det at det brukes potetsprit fremstilt i Norge av minimum 95 % norske poteter, og modnet i eikefat i minimum 6 måneder for fat som er mindre enn 1000 l, og minimum 12 måneder for fat som er større enn 1000 l.
(Kilde: Store Norske leksikon)
Hoff Potetindustrier på Gjøvik er eneste produsent av rektifisert potetsprit i Norge. Det ble investert i nytt, kombinert brenneri og rektifikasjonsanlegg i 2006. Dette benytter dels potetråvarer fra fabrikken på Gjøvik, dels råsprit fra henholdsvis Strand i Moelv og Sundnes på Inderøya. Ferdig potetsprit leveres til de norske brennevinsprodusentene, med Arcus som den største. Ved anlegget produseres det vel 2 millioner liter 96 % sprit årlig. HOFF har vært engasjert i potetforedling siden midten av 1800-tallet, og anses av mange i Gjøvik som akevittens arnested.