Årets festivalstyrebilde er tatt i Gammel Oplands ånd og akevittens 150 års-jubileum.
1872. Det ville Vesten i Amerika har nådd toppen med omformingen av et nytt folk ved bruk av lasso, revolver, hest og whiskey - mens vi her hjemme i Norge, nærmere bestemt Christiania, etablerer en historisk destillasjon. Hest hadde vi vel også, ved nærmere ettertanke.
Foto: Per Erik Beck Bjørneback
Destillasjonsetableringen ligger på bakgrunn av bønder fra Vardal, Toten og Nes på Hedmark som grunnla Holmen Brænderi på garden Hunn i Vardal i 1854.
Fra 1872 og med Christianias nye destillasjonsbygning i Stenersgaten, kunne kvaliteten på spriten øke betraktelig, og gå fra salg av råsprit til drikkebrennevin. Hele 15 brennerier fra Mjøsdistriktet gikk sammen om å kjøpe opp nevnte destillasjonsbygning, og døpte det om til Oplandske Spritfabrik i 1891.
Den detaljorienterte vil kanskje legge merke til de nokså tomme akevittglassene på bardisken. Vi har den teori at om cowboyene noen gang hadde rukket å besøke Gjøvik Arbeidersamfund ved dets etablering i 1889, hadde glassene sett nettopp slik ut. Å ri hjem fra byen beruset er jo i utgangspunktet ikke straffbart i Norge; verken da eller nå.
Selv om cowboytida er over og hovedstaden nå heter Oslo, er det enkelte ting som forblir det samme. Likt som sheriffen i Texas fortsatt bruker cowboyhatt til politiuniformen sin, har Gammel Opland beholdt sin karakteristiske gule etikett med rød sirkel, så vel som innholdet som baseres på originalresepten fra 1872 den dag i dag.