13. april er det akevittens dag. På denne dag hever vi glasset med norske edle dråper og feirer at akevitten er 492 år. Året er 1531 og et brev fra Bergenhus festning til Nidaros, markerte starten på tradisjonen til norsk akevitt.
Opprinnelsen
Den første skriftlige dokumentasjonen av norsk akevitt i Norge er datert 13. april 1531. Da sender Høvedsmann Eske Bille på Bergenhus en pakke til Trondheim og erkebiskop Olav Engelbrektson, der han skrev:
«Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vitae og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes».
Forsendelsen inneholdt livets vann – akevitt – som de den gang trodde kunne kurere all sykdom. Akevitten var nok annerledes enn den akevitten vi kjenner i dag, da det ble brukt korn i destilleringen og ikke potet som nå. Mest sannsynlig inneholdt den også medisinplanter som karve og anis, noe vi også finner i dagens akevitter.
13. april markerer vi at Norge har et brennevin i verdensklasse. Akevitt er en drikk med lange tradisjoner og spennende historie, og flere personer har utmerket seg i historien, blant annet akevittens far og linjeakevittens mor.
Akevittens far
Flere personer har gjort seg bemerket i historien, blant annet Christopher Hammer. Hammer er mest kjent for å være folkeopplyser og «akevittens far» gjennom sitt virke på gården, og hans forfatterskap som omfattet kokebøker og almanakker med råd til bonden. Han lærte norske bønder å brenne hjemme. Sent på 1700-tallet skrev han flere bøker om hvordan bøndene skulle produsere brennevin. Av den grunn blir Hammer kalt “akevittens far”. Hammer var også erklært avholdsmann.
Linjeakevittens mor
Catharina Lysholm var en ledende forretningskvinne under Trondheims gullalder på 1700-tallet. Historien sier at på et av hennes skip med kurs for det fjerne Østen, «Trondhiems Prøve», befant seg noen fat brennevin. Disse var ment å omsettes i det som i dag heter Jakarta, men man antar at spriten ikke falt i smak – da fatene var med skipet hjem igjen.
Da det kom tilbake til Trondheim i 1807 oppdaget man derimot at spriten smakte mye bedre enn den man sendte avgårde et par år tidligere, og dermed var grunnlaget for dagens linjeakevitt lagt. Det kreves i dag at, for å benytte begrepet linjeakevitt, må akevitten ha krysset ekvator to ganger.
Kurerer ikke sykdom
Selv om vi ikke lenger tror at akevitten kan kurere sykdom, står tradisjonen sterkt i Norge i dag. På Vinmonopolet finnes det over 350 forskjellige typer norsk akevitt å kose seg med, og dagen feires av entusiaster over hele landet.
Gratulerer med dagen!
Kilder: Ølakademiet, Wikipedia og Norske Akevitters venner.