Kilden til folkeliv

Hentet fra Gjøvikmagasinet Høst 2021

Tekst og foto Ingri Valen Egeland

_________________________________________________________________

Gjennom et tiår har byen som er en viktig åre for all norsk akevitt, feiret «livets vann» med en egen festival. Gjøvikensere og tilreisende sin appetitt på gode drikke- og matopplevelser har vokst i takt med folkefesten på Gjøvik.

– Akevitt trenger ikke bare være noe du tar fram på jule­kvelden for å ta en klunk av til ribbemiddagen. Det tror og håper jeg at vi har klart å bevise for folk i løpet av disse årene, sier fes­tivalsjef for Norsk Akevittfestival, Marianne Aashaug, med et smil.

Det som for over ti år siden startet med en vill idé, har vokst seg større enn hun noen gang kunne forestilt seg.

– Jeg husker Halvor Heuch gjorde en offisiell akevittskål som Bjørn Iddberg, som var ordfører den gang, var med på. Alt var sentrert rundt et lite festivaltelt, gikk over én dag og ble rundet av med en konsert med Jolly Beggarmen, oppsummerer hun.

Ekstra klare for festival

Fra den spede starten i 2011, er kontrasten til de 34.000 besøk­ende de totalt 63 ulike arrangementene i tilknytning til festiva­len trakk til seg i 2019 stor. Før den tiende festivalen etter planen skulle gått av stabelen i fjor, rakk imidlertid et etter hvert velkjent virus å gjøre sitt inntog og snu verden på hodet. Den tiende fes­tivalen blir med det arrangert denne høsten i stedet – ti år etter den aller første akevittfestivalen.

– Vi er ekstra klare for festival i år, for å si det mildt, konstater­er daglig leder i Byen Vår Gjøvik, Line Kildal, som fortsatt er med i kulissene, selv om hun har overlatt ansvaret som festivalsjef til kollega Marianne Aashaug.

Til tross for at samfunnet er under gjenåpning, skaper det unektelig litt ekstra hodebry å skulle arrangere en festival som i normale tider får folk til å stimle sammen i Gjøviks gater, mens en pandemi fortsatt pågår.

«Akevittfestivalen er en festival gjøvikensere føler stolthet over og eierskap til. Det synes vi selvsagt er veldig stas»

60 ulike arrangement

Festival – og en etterlengtet smak på livet – blir det imidlertid, lover de to:

– Faktisk er det bare et par av de totalt 60 forskjellige festival­arrangementene det er knyttet noen usikkerhetsmomenter til med tanke på hvordan de skal gjennomføres. Vi planlegger derfor ut ifra ulike scenario, alt etter hvordan smittesituasjonen ser ut på tidspunktet. Det sier seg selv at vi ikke kan ha tusenvis av folk gående tett i tett i gatene i år. Da blir det veldig vanskelig å over­holde enmetersregelen. Vi kommer til å gjerde inn områder med kontrollert innslipp og vakthold til både matmarkedet i gågata og smaksteltet ved Jernbanetorget. Ellers skal vi bruke byen for det den er verdt og spre festivalstemningen over hele Gjøvik. Det blir blant annet mye spennende program rundt om på restaurantene, som i løpet av det siste halvannet året har blitt drillet i smitte­vernrestriksjoner.

Innleder med Mersmak

Mersmak­konferansen som retter søkelyset mot matkultur og lokale råvarer, åpner festivalen på Samfundet torsdag 30. sep­tember. Deretter går det slag i slag med programposter som byr på både smakfulle opplevelser, faglig og kulturelt påfyll til og med 2. oktober.

En folkelig publikumsfavoritt og en folkekjær totning står for underholdningen i storteltet hver sin kveld, henholdsvis Rotlaus og Inger Lise Rypdal. På Friscena på Gjøvik Kultursenter blir det endelig skikkelig premiere på den nyskrevne akevittmusi­kalen «Jakten på livets vann», skrevet og regissert av Marianne Steinsrud, med Hans Esben Gihle, Nils Jørgen Nygaard Kraft og Johanna Skullerud i aksjon på scenen. På Kaféscena på samme sted vises kunsten til årets festivalkunstner, Nico Widerberg.

Store ringvirkninger

Akevittfestivalen på Gjøvik rommer nemlig mye mer enn edle dråper. «Livets vann» er kilde til vekst og næring for en hel by, ifølge en kartleggende ringvirkningsanalyse.

– 38 prosent av de unike besøkende kommer som tilreisende til Norsk Akevittfestival. Blant Gjøviks befolkning, opplyser nærmere halvparten at de har vært på festivalen – tatt i betrakt­ning at dette er en festival som utelukkende er for voksne på bak­grunn av akevittfokuset, og ikke en familiefestival i den forstand, er vi veldig fornøyde med det. Hele 69 prosent oppgir at de synes Norsk Akevittfestival bidrar til å gjøre Gjøvik til en mer attraktiv by. Det viser at akevittfestivalen er en festival gjøvikensere føler stolthet over og eierskap til. Det synes vi selvsagt er veldig stas. Å ha mange besøkende på en festival er én ting, men at festivalen er så høyt elsket av folk lokalt, er ingen selvfølge, så det tar vi virkelig til oss, smiler Aashaug og Kildal.

– Akevittfestivalen er en nasjonal festival som er unik i sitt slag, som trekker folk fra hele landet til Gjøvik. Det hender til og med at vi har noen akevittelskende utlendinger på besøk. På Gjøvikbanen fra Oslo kommer egne akevitt­tog til festivalen. Der har Vy eget tilpasset program og servering underveis på rei­sen. Fra perrongen kan passasjerene gå rett ut i gatene på festival, konstaterer tospannet.

«Akevittfestivalen er en nasjonal festival som er unik i sitt slag, som trekker folk fra hele landet til Gjøvik»

Verdens navle for akevittelskere

At det er mjøsbyen som har blitt verdens navle for akevittelskere og andre som er nysgjerrige på det tradisjonsrike, krydrede brennevinet, er helt på sin plass, mener Aashaug. – Da vi startet dette for ti år siden, tenkte vi at det var naturlig at Gjøvik skulle kreve sin posisjon som akevitthovedstad. Så godt som all potetsprit som anvendes i norsk akevitt, framstilt av minimum 95 prosent norske poteter, er innom Hoff Potetin­dustrier sitt rektifiseringsanlegg på Gjøvik før destillering. Det ligger også mye historie i området for øvrig. Allerede fire år før Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter, kom driften ved gamle Holmen Brænderi i gang, der også Gammel Opland har sitt utspring fra.

2011 var for øvrig også året da «norsk akevitt» ble en steds­beskyttet betegnelse, slik franskmennene har sin cognac. Festivalsjefen retter en stor takk til den velkjente akevittdestil­latøren og tidligere fagdirektøren i Arcus Produkter AS, Halvor Heuch, og Norske Akevitters Venner for all kunnskap og engasje­ment de har bidratt med helt siden etableringen for ti år siden.

Noe for enhver smak

– Halvor er jo vår høye beskytter og en uvurderlig kapa­sitet med enorm kunnskap på feltet. Norske Akevitters Venner har også støttet oss hele veien. Med sine om lag hundre lokalforeninger rundt om i landet, bidrar de til å «utdanne» folk og lære dem mer om hva akevitt faktisk er, og det mangfoldet potetbrennevinet representerer.

Det finnes nemlig intet mindre enn 150 ulike norske akevitter, deriblant både akevittfestivalens egen akevitt, «Grom» – og i år dessuten en egen jubileumsakevitt i begrenset opplag med num­merert etikett. I smaksteltet på akevittfestivalen kan man med kyndig veiledning navigere seg gjennom det store utvalget.

– Kanskje vil du ha mye karvesmak – eller kanskje vil du at den skal være mindre framtredende. Noen liker akevitten i sin reine form, mens andre helst foretrekker en utsøkt og velsmak­ende akevittcocktail – uansett finnes det noe for enhver smak, avslutter Aashaug.