Ukategorisert arkivet

Norges Skaal – «på kanten»

Under åpningen av akevittfestivalen vil «Norges Skaal» synges. Sangen var tidligere regnet som Norges nasjonalsang. Under kan du lese om litt av historien – både nasjonalt og lokalt på Gjøvik.

«Norges Skaal», også kalt «For Norge, Kiempers Fødeland» er en flammende patriotisk drikkevise med tekst forfattet allerede i 1771 i København – av en 26 år gammel student fra Byneset i Trondheim, Johan Nordahl Brun. (les mer på wikipedia)

«På kanten»-sang

1771 lå Norge under Danmark. Myndighetene satte på ingen måte pris på den opprørske teksten (les hele lengst nede i bloggen). Sangen ble altfor sterk kost for dem, og dermed ble den rett og slett forbudt. Først ti år senere skal den ha blitt trykt for første gang, i Trondheim. Bare for å bli forsøkt sabotert av rektor på Katedralskolen, som til og med skal ha prøvd å kjøpe opp hele opplaget for å hindre at den ble spredt. Rektoren diktet også om deler av teksten for å gi den et motsatt budskap, f.eks:«Nej den skal ej i Norge boe / Som ej er Ven og Konge troe». Den originale teksten lot seg i midlertid ikke stoppe.

Bildet over: Eilif Peterssen, «En aften i Det norske Selskab», malt i 1892. Johan Nordahl Brun i profil i døråpningen.

Norges Skaal i historisk viktig møte på Hunn

14. mars 1814 ble det holdt møte i Tingbygningen på Hunn. 37 av Opplands viktigste menn var samlet for å velge hvilke tre av dem som skulle få reise til Eidsvoll og delta i arbeidet med å lage Norges grunnlov. Dette møtet er med stor sannsynlighet et av de viktigste som noen gang har vært holdt i Oppland, historisk sett. Også «Norges Skaal» fikk plass på dette møtet.

På storgården Hunn var det gjort i stand til de prominente gjestene, på tunet var det snart fullt av flotte spissleder og dampende hester. Tunge pelsfrakker, hansker og kjørestøvler ble tatt vare på av hjelpende tjenestefolk, og snart var alle storkarene behørig benket rundt langbordene i salen oppe i 2. etasje, den vi i dag kaller Blåsalen. Her ble de traktert på beste måte; maten og drikkevarene skulle ikke stå tilbake for noe. Og, som skikken var når folk var samlet, skulle det avsynges sanger. En grunn til dette var å styrke følelsen av fellesskap og trygghet, og aldri hadde vel det vært mer påkrevet enn for denne anledningen, temaet var jo opprør mot styresmaktene.

Blant sangene som ble sunget på Hunn denne marsdagen, finner vi Norges skaal.

 

Birkelunden mannskor synger Norges Skaal

Norges Marseillaise

Henrik Wergeland, som ble så begeistret for «Norges Skaal» at han kalte den «Norges Marseillaise». Den fengende melodien er trolig komponert av André Ernest Modeste Grétry (1741– 1813, Belgia). Forfatteren selv, den unge rabulisten Johan Nordahl Brun, ble senere biskop i Bergen. Han skulle komme til å skrive flere av våre mest kjente salmetekster og er elsket i Bergen som forfatteren av bysangen «Jeg tok min nystemte».

I likhet med svært mange av pop- og rock-sangene som i dag er blant de middelaldrendes kjæreste yndlingslåter, er «Norges Skaal» trolig også skrevet under ruspåvirkning, så det er på ingen måte feil å synge den med glød og entusiasme!

 

Norges Skaal

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,

Vi drikke vil til Ære;

Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,

Skal evig elsket være!

Den vrede Livvagts Vaabenbrag

Forklarer trolig Nordmænds Sag.

Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,

Vi drikke nu til Ære!

En Skaal for Dig, min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og har Du en, saa Skaal for den!

Og Skam faae den, som sviger!

Og Skam faae den, som elsker Tvang

Og hader Piger, Viin og Sang!

En Skaal for Dig min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker!

Hør Dovres Echo raabe: «Held!»

For Skaalen tre Gang takker.

Ja tre Gang tre skal alle Fjeld

For Norges Sønner raabe Held;

Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker

Smaksteltet: Disse bør du få med deg

Hvilke utstillere bør du få med deg i smaksteltet i år? Sjekk ut anbefalingene til sjefen for smaksteltet, Monica Lybeck;

– Det skal ikke stå på smaksopplevelsen for de som besøker teltet. Vi har mange spennende utstillere i år, forsikrer Monica (bildet). Til daglig jobber hun som seniorkonsulent i Eika, men i september og oktober har hun også kontroll på Smaksteltet til Akevittfestivalen.

Les mer om smaksteltet her

 

Fra bortgjemt bar til sprit produsert i nordlys

Om hun ikke er akevittnerd, har Monica i hvertfall kontroll på de fleste akevittleverandørene i Norge. Listen over gode leverandører er lang, men hun har en knippe nye og spesielle utstillere hun ønsker å trekke frem.

– En av mine favoritter, som jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet er Himkok – en godt gjemt, men etter hvert også mye snakket om bar i Oslo, forklarer hun.

Baren skal være litt av en opplevelse – med bartendere kledd i lab-frakker og med en kjemiker- og oppfinner-tilnærmelse til drikken de lager. Her lager de ikke bare drinker, men de destillerer også sin egen sprit. Disse folkene kommer til smaksteltet med akevitten sin i år.

Aurora Spirit Distillery er også veldig spesielt og verdt å få med seg, mener Monica. Dette er det nordligste bryggeriet i Norge og lager spritmerket Bivrost – «Håndlaget i nordlys i foten av Lyngalpene», som de selv skriver om akevitten de lager.

Den lokale og den naturnære

Av de litt mer lokale vil Monica nevne Grimaas Bryggeri, som startet som et lite bryggelaug på Raufoss i 2014 av de tre barndomsvennene Trond, Pål og Christian (de to første i bildet under. Foto: TotensBlad).

De rigget seg til i låven på gården til bestefaren til Christian og etter noen år med brygging på hobbynivå bestemte de seg for å søke om salgsbevilling. I 2017 ble Grimaas Bryggeri AS etablert og statlig tilvirkningsbevilling kom på plass.
Etter uendelig med dugnadstimer, og litervis av kaffe servert av bestemor Ragnhild, er den gamle stallen på Grimås Gård pusset opp i sin helhet. Her produseres og leveres skikkelig godt øl, som du også finner i smaksteltet i år.

OSS Craft Distillery med Bareksten Spirits er den siste, litt spesielle leverandøren jeg vil nevne, sier Monica. Sjefsdestillatøren her (bildet over, foto: BT) har klokketro på norske urter og bær og lager sprit med smaker hentet fra Norges skoger – inspirert av hulder og skrømt. Her er det spennende smakskombinasjoner du bør få med deg!

Dette er bare noen av de spennende leverandørene av øl og akevitt du finner i smaksteltet. Her finner du listen over alle leverandørene og utstillerne som har fått plass i på festivalen i år.