Hauch avslører: Slik nyter du akevitt

 

Halvor Heuch regnes som en av Norges fremste akevitteksperter. Vi har gravd litt i utsagnet hans: «Livet er for kort til å drikke frossen, ulagret akevitt – nyt den heller temperert i riktige glass».
Under avslører Halvor hvordan akevitten bør nytes – og hvorfor.

//Heuch har utdannelse i næringsmiddelkjemi fra University of Leeds. Han har utgitt flere bøker om akevitt og norsk mattradisjon. Det kongelige hoff kunngjorde 14. april 2010 at kongen har utnevnt Heuch til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats «for norsk matkultur og akevitt-tradisjon.// (kilde: Wikipedia )

Hvorfor bør akevitten nytes temperert?

Norsk akevitt skiller seg fra Dansk og Svensk akevitt i det at den stort sett blir videreforedlet på eik. Det samme gjøres for cognac og whisky. Halvor forteller at eikeforedlingen har stor betydning for alle disse produktenes smak og duft. Mye av særegenheten til både den norske akevitten og de to sistnevnte drikkene blir borte dersom de serveres for kalde.

– Grunnen til at vi i Norge har hatt den uskikken at akevitt skal serveres kald – for noen også fra fryseboksen, har nok mye med at vi i mange hundre år var i union med Danmark, mener Halvor. Der har de for vane å kjøle ned akevitten og servere den i «shot-glass». Senere ble vi «gitt» til Sverige og de har den samme tradisjonen. Svensk akevitt er heller ikke fatlagret og også der serveres den kald. Det var derfor ikke rart at dette også ble vanlig i Norge. Nordmenn har lenge hatt lite kunnskap om Norsk Fatmodnet Akevitt og hvor viktig fatlagringen er for smaken, informerer Halvor, og legger til:

– Hvem legger XO-cognac eller en malt whisky i fryseren og «shotter» den?

Betydningen av et riktig glass

Akevitten skal som regel serveres romtemperert og da er det også viktig å ha et tulipanformet glass.

– Jeg synes kort sagt at det er litt trist at de fleste norske hjem rett og slett har ganske ubrukelige akevittglass! Shotglass eller et dansk «spissglass», gir deg ikke mulighet til å sveive litt på glasset for å kunne kjenne eikearomaene og dermed oppfatte de flotte, komplekse duftene som eikemodningen har gitt produktet.

En god akevitt er rett og slett et godt håndverk og bør nytes og settes pris på med riktig verktøy ifølge Halvor. Han forteller videre om det særegne tulipanglasset:

– Folk flest har ikke hatt mulighet til å kjenne hvor edel en god fatlagret akevitt er. Derfor ble også Riedel-glasset utviklet. Dette tulipanformede glasset har bidratt til at enda flere kan oppleve selv, at norsk akevitt er like edelt som de andre fatlagrede kvalitetsproduktene.

Halvor gjester Akevittfestivalen i år også og blir blant annet å treffe på festmiddagen på Holmen Brænderi. Gled dere! https://www.akevittfestivalen.no/program/

 

Smaksteltet: Disse bør du få med deg

Hvilke utstillere bør du få med deg i smaksteltet i år? Sjekk ut anbefalingene til sjefen for smaksteltet, Monica Lybeck;

– Det skal ikke stå på smaksopplevelsen for de som besøker teltet. Vi har mange spennende utstillere i år, forsikrer Monica (bildet). Til daglig jobber hun som seniorkonsulent i Eika, men i september og oktober har hun også kontroll på Smaksteltet til Akevittfestivalen.

Les mer om smaksteltet her

 

Fra bortgjemt bar til sprit produsert i nordlys

Om hun ikke er akevittnerd, har Monica i hvertfall kontroll på de fleste akevittleverandørene i Norge. Listen over gode leverandører er lang, men hun har en knippe nye og spesielle utstillere hun ønsker å trekke frem.

– En av mine favoritter, som jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet er Himkok – en godt gjemt, men etter hvert også mye snakket om bar i Oslo, forklarer hun.

Baren skal være litt av en opplevelse – med bartendere kledd i lab-frakker og med en kjemiker- og oppfinner-tilnærmelse til drikken de lager. Her lager de ikke bare drinker, men de destillerer også sin egen sprit. Disse folkene kommer til smaksteltet med akevitten sin i år.

Aurora Spirit Distillery er også veldig spesielt og verdt å få med seg, mener Monica. Dette er det nordligste bryggeriet i Norge og lager spritmerket Bivrost – «Håndlaget i nordlys i foten av Lyngalpene», som de selv skriver om akevitten de lager.

Den lokale og den naturnære

Av de litt mer lokale vil Monica nevne Grimaas Bryggeri, som startet som et lite bryggelaug på Raufoss i 2014 av de tre barndomsvennene Trond, Pål og Christian (de to første i bildet under. Foto: TotensBlad).

De rigget seg til i låven på gården til bestefaren til Christian og etter noen år med brygging på hobbynivå bestemte de seg for å søke om salgsbevilling. I 2017 ble Grimaas Bryggeri AS etablert og statlig tilvirkningsbevilling kom på plass.
Etter uendelig med dugnadstimer, og litervis av kaffe servert av bestemor Ragnhild, er den gamle stallen på Grimås Gård pusset opp i sin helhet. Her produseres og leveres skikkelig godt øl, som du også finner i smaksteltet i år.

OSS Craft Distillery med Bareksten Spirits er den siste, litt spesielle leverandøren jeg vil nevne, sier Monica. Sjefsdestillatøren her (bildet over, foto: BT) har klokketro på norske urter og bær og lager sprit med smaker hentet fra Norges skoger – inspirert av hulder og skrømt. Her er det spennende smakskombinasjoner du bør få med deg!

Dette er bare noen av de spennende leverandørene av øl og akevitt du finner i smaksteltet. Her finner du listen over alle leverandørene og utstillerne som har fått plass i på festivalen i år.

Sprithistorien på Gjøvik og Toten

Historien om sprit og akevitt på Gjøvik og Toten er lang og broket. Den strekker seg fra første nedtegnelse om sprit på 1500-tallet, over 1700-tallet hvor det fantes spritbrennere på nesten hver gård i regionen, til 2018, hvor det er kun ett brenneri som betjener nesten hele Norges spritproduksjon.

Fra korn til Potet

Direktør på Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg (bildet) har sammenfattet sprithistorikken i regionen for oss, visualisert i tidslinjen under. Blant høydepunktene kan 1820-tallet nevnes – da poteten gjorde sitt store innrykk på Østlandet. Før dette ble spriten sort sett brent av korn.

Toppår i drikking

Det kan også nevnes at 1833 var et toppår for drikking av sprit. Da drakk hver innbygger i gjennomsnitt 16 potter (1pott=0,97 liter) – det er 5 ganger så mye per innbygger i forhold til i dag. Sogneprest Ole Hannibal Hoff, beskriver situasjonen slik; det «ere mange familier hvor alle røge tobak og drikke brendevin, indtil quinder og smaae børn, jo fattigere jo større slaver af deres lyster».

Rusdrikklover

Norges første rusdrikklov kom i 1756. Grunnet alkoholmisbruk og dårlig kornhøst, het det da. Men historikerne mener at det minst like mye var på grunn av at danske embetsmenn ønsket monopol på spriteksport til Norge. Rusdrikkloven og forbud mot små brennerier gjorde at det ikke lenger ble brent sprit på hver gård. Spritbrenningen foregikk på noen få brennerier, deriblant Holmen Brænderi, som en stund var Norges største. Nå i 2018 brennes nesten all sprit i Norge på Hoff i Gjøvik.

Scroll deg nedover tidslinjen og bli litt bedre kjent med Gjøvik og Totens sprithistorie!

 

 

← Nyere innlegg