Sprithistorien på Gjøvik og Toten

Historien om sprit og akevitt på Gjøvik og Toten er lang og broket. Den strekker seg fra første nedtegnelse om sprit på 1500-tallet, over 1700-tallet hvor det fantes spritbrennere på nesten hver gård i regionen, til 2018, hvor det er kun ett brenneri som betjener nesten hele Norges spritproduksjon.

Fra korn til Potet

Direktør på Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg (bildet) har sammenfattet sprithistorikken i regionen for oss, visualisert i tidslinjen under. Blant høydepunktene kan 1820-tallet nevnes – da poteten gjorde sitt store innrykk på Østlandet. Før dette ble spriten sort sett brent av korn.

Toppår i drikking

Det kan også nevnes at 1833 var et toppår for drikking av sprit. Da drakk hver innbygger i gjennomsnitt 16 potter (1pott=0,97 liter) – det er 5 ganger så mye per innbygger i forhold til i dag. Sogneprest Ole Hannibal Hoff, beskriver situasjonen slik; det «ere mange familier hvor alle røge tobak og drikke brendevin, indtil quinder og smaae børn, jo fattigere jo større slaver af deres lyster».

Rusdrikklover

Norges første rusdrikklov kom i 1756. Grunnet alkoholmisbruk og dårlig kornhøst, het det da. Men historikerne mener at det minst like mye var på grunn av at danske embetsmenn ønsket monopol på spriteksport til Norge. Rusdrikkloven og forbud mot små brennerier gjorde at det ikke lenger ble brent sprit på hver gård. Spritbrenningen foregikk på noen få brennerier, deriblant Holmen Brænderi, som en stund var Norges største. Nå i 2018 brennes nesten all sprit i Norge på Hoff i Gjøvik.

Scroll deg nedover tidslinjen og bli litt bedre kjent med Gjøvik og Totens sprithistorie!