Velkommen til festival!

Festivalsjef Line Kildal (bildet, foto: OA) er på sin åttende festival og mener at både gjester og utstillere har all grunn til å glede seg til årets Akevittfestival.

– Alt ligger til rette for at både gjester og utstillere skal få noen skikkelig fine dager, forteller Line smilende. Gjøvik kommer til å bugne av mat- og drikkeopplevelser!

– Handelsstanden og festivalstyret (bilde av årets festivalstyret under) har gjort en kjempejobb med å få i land en festival som har mye som frister mange og jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten og si tusen takk for alt arbeid som er gjort i forkant for å gi de besøkende den beste festivalen vi har produsert noensinne!

Et eneste stort høydepunkt

Høydepunktene kommer som perler på en snor i løpet av de tre festivaldagene. Trang Fødsel spiller på fredag og Staut (bildet under) på lørdag. Akevittoget har sin egen avgang med NSB på lørdag – reisen er en opplevelse i seg – både med tanke på smak, kunnskap og historie.

I tillegg er det festmiddager på mange av restaurantene i byen, foredrag som oppdaterer deg på matkultur eller akevitt, konferanse satt sammen for å løfte lokal matproduksjon, kokkekonkurranse i regi av Lærlingkompaniet og Mesterlauget, ølbryggerkonkurranser, kokkekamp… Listen er lang. Line anbefaler at du gjør deg kjent med programmet og prikker ut det du aller helst vil få med deg.

– Noen av arrangementene er utsolgt allerede, så ikke vær sen med å booke deg plass om det er noe spesielt du ønsker å få med deg!

Folkeliv, lukter og smaker

Bare det å gå i gatene, oppleve folkelivet og få med seg utstillerne i Storgata og på CC vil være en opplevelse i seg. Du vil kunne spise deg gjennom hele Gjøvik og matmarkedet «Mætt Ta Mat» og få med deg gode tips fra de som kan mat best, sammen med de aller beste råvarene til egen matlaging hjemme.

– For tredje år på rad har vi også vår egen festivalakevitt, som i år har fått navnet «Ælminnli’ festivalakevitt». Akevitten er produsert i samarbeid med Atlungstad brenneri og er

redestillert på Gjøvik, som all annen Norsk akevitt, forteller Line.

Rekordene

– Vi er jo litt glad i å slå rekorder og i år kan vi skilte med Norges største smakstelt for akevitt og øl og det største matmarkedet vi har hatt i Gjøvik noen gang. I tillegg har vi store forhåpninger om å slå publikumrekord i år igjen og bikke 32.000 besøkende, avslutter Line.

– Jeg er ganske sikker på at dette er den beste festivalen vi har produsert så langt. Vi i styret (årets bilde av festivalstyret under) og handelsstanden gleder oss til å vise Gjøvik frem fra sin aller beste side!

Velkommen til festival!

 

 

Gjøvik tettpakket med folk og mat

– I år kan vi invitere til det største matmarkedet vi har hatt noen gang på Gjøvik! smiler Gry Merete Svenskerud, som er ansvarlig for matmarkedet på CC. – Vi har flere lokale utstillere enn noen gang og et stort utvalg av lokale produkter – både i Storgata og her på CC!

 

Luker, smaker og spisskunnskap

Matmarkedet Mætt ta mat finner du fredag og lørdag, både i Storgata og på CC Gjøvik.

– Vi gleder oss til å fylle Gjøvik med spennende smaker og dufter i helgen, sier Gry Merete (bildet) og kommer med et hett tips til alle som er glad i mat og nye smaker.

– Byen vil være full av lokale tilbydere som virkelig kan produktet sitt, så det er en gyllen mulighet for matinteresserte å få gode tips og nye smaker inn i matlagingen sin.

God mat hører sammen med godt drikke!

– Akevitten er et nordisk fenomen og smakene i den blir jo ofte løftet sammen med de riktige og gjerne lokale smakene. Litt av misjonen til Norsk Akevittfestival er jo å løfte disse lokale mat- og smaksopplevelsene, forteller Gry Merete.

Festivalen byr samlet sett på et bredt spekter av spennende mat- og drikkeopplevelser og kan i år – i enda større grad enn tidligere, presentere et bredt utvalg av norsk mat med særlig fokus på lokal mat, samt lokale matspesialiteter fra Mjøsregionen.

– Dette har vi virkelig kommet i land med i år, smiler Gry Merete og forteller entusiastisk at det blir mulighet for å spise seg gjennom byen da flere tilbydere av «mat i handa», eks. Helgrillet kje hos Ulsrudbakken Gård/Spb1 Østlandet, «brækeburgere» fra Stenbergs Gårdsverden, gourmetpølser fra Toten Kjøtt og flatbrød og potetvafler hos Bygdekvinnelaget. Fårikål hører høsten til og Kalle fra CC Mat byr på smaksprøver av denne herlige retten. Vang Gård og Holmen Crisp setter standarden med sin nostalgiske bil som en del av sin stand.

I år, som i fjor, kan du også få deg noe å bite i fra foodtrucks – bl.a fra Thors (bildet, foto: OA), som vant Mjøsas Idépris 2018 for produktene Rætt i kjæften, Det Norske Vaffelsteikeriet som ble kåret til årets lokalmatgründer i 2015, og mange andre godbiter.

Kom til byen og la deg imponere over hva regionen har å by på!

Les mer

Norges Skaal – «på kanten»

Under åpningen av akevittfestivalen vil «Norges Skaal» synges. Sangen var tidligere regnet som Norges nasjonalsang. Under kan du lese om litt av historien – både nasjonalt og lokalt på Gjøvik.

«Norges Skaal», også kalt «For Norge, Kiempers Fødeland» er en flammende patriotisk drikkevise med tekst forfattet allerede i 1771 i København – av en 26 år gammel student fra Byneset i Trondheim, Johan Nordahl Brun. (les mer på wikipedia)

«På kanten»-sang

1771 lå Norge under Danmark. Myndighetene satte på ingen måte pris på den opprørske teksten (les hele lengst nede i bloggen). Sangen ble altfor sterk kost for dem, og dermed ble den rett og slett forbudt. Først ti år senere skal den ha blitt trykt for første gang, i Trondheim. Bare for å bli forsøkt sabotert av rektor på Katedralskolen, som til og med skal ha prøvd å kjøpe opp hele opplaget for å hindre at den ble spredt. Rektoren diktet også om deler av teksten for å gi den et motsatt budskap, f.eks:«Nej den skal ej i Norge boe / Som ej er Ven og Konge troe». Den originale teksten lot seg i midlertid ikke stoppe.

Bildet over: Eilif Peterssen, «En aften i Det norske Selskab», malt i 1892. Johan Nordahl Brun i profil i døråpningen.

Norges Skaal i historisk viktig møte på Hunn

14. mars 1814 ble det holdt møte i Tingbygningen på Hunn. 37 av Opplands viktigste menn var samlet for å velge hvilke tre av dem som skulle få reise til Eidsvoll og delta i arbeidet med å lage Norges grunnlov. Dette møtet er med stor sannsynlighet et av de viktigste som noen gang har vært holdt i Oppland, historisk sett. Også «Norges Skaal» fikk plass på dette møtet.

På storgården Hunn var det gjort i stand til de prominente gjestene, på tunet var det snart fullt av flotte spissleder og dampende hester. Tunge pelsfrakker, hansker og kjørestøvler ble tatt vare på av hjelpende tjenestefolk, og snart var alle storkarene behørig benket rundt langbordene i salen oppe i 2. etasje, den vi i dag kaller Blåsalen. Her ble de traktert på beste måte; maten og drikkevarene skulle ikke stå tilbake for noe. Og, som skikken var når folk var samlet, skulle det avsynges sanger. En grunn til dette var å styrke følelsen av fellesskap og trygghet, og aldri hadde vel det vært mer påkrevet enn for denne anledningen, temaet var jo opprør mot styresmaktene.

Blant sangene som ble sunget på Hunn denne marsdagen, finner vi Norges skaal.

 

Birkelunden mannskor synger Norges Skaal

Norges Marseillaise

Henrik Wergeland, som ble så begeistret for «Norges Skaal» at han kalte den «Norges Marseillaise». Den fengende melodien er trolig komponert av André Ernest Modeste Grétry (1741– 1813, Belgia). Forfatteren selv, den unge rabulisten Johan Nordahl Brun, ble senere biskop i Bergen. Han skulle komme til å skrive flere av våre mest kjente salmetekster og er elsket i Bergen som forfatteren av bysangen «Jeg tok min nystemte».

I likhet med svært mange av pop- og rock-sangene som i dag er blant de middelaldrendes kjæreste yndlingslåter, er «Norges Skaal» trolig også skrevet under ruspåvirkning, så det er på ingen måte feil å synge den med glød og entusiasme!

 

Norges Skaal

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal vil tømme,

Og naar vi først faae Blod paa Tand,

Vi sødt om Frihed drømme;

Dog vaagne vi vel op engang

Og bryde Lænker, Baand og Tvang;

For Norge, Kjæmpers Fødeland,

Vi denne Skaal udtømme!

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,

Vi drikke vil til Ære;

Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,

Skal evig elsket være!

Den vrede Livvagts Vaabenbrag

Forklarer trolig Nordmænds Sag.

Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,

Vi drikke nu til Ære!

En Skaal for Dig, min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og har Du en, saa Skaal for den!

Og Skam faae den, som sviger!

Og Skam faae den, som elsker Tvang

Og hader Piger, Viin og Sang!

En Skaal for Dig min kjække Ven,

Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker!

Hør Dovres Echo raabe: «Held!»

For Skaalen tre Gang takker.

Ja tre Gang tre skal alle Fjeld

For Norges Sønner raabe Held;

Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,

For Klipper, Snee og Bakker

Potet, søppel og bærekraft

Du visste kanskje at HOFF destillerer all norsk akevitt, men visste du at hele HOFF sin produksjon også er bærekraftig? Selskapet bruker hele poteten – til og med «søppelet».

HOFF mottar årlig ca 100 000 tonn poteter. Dette varierer noe avhengig av avlingsnivå og salgskvanta.

Hovedproduksjonen

Potetene med best kvalitet benyttes til HOFF-merkevarer og de mest krevende produksjonene når det gjelder kvalitet. De «nest beste» potetene går til produkter som er mindre avhengig av bla utseende og størrelse. Poteter som ikke tilfredsstiller disse produksjonene kan gå til potetmel- og spritproduksjon hvor det er stivelsen i poteten som utnyttes («sprittårnet» til Hoff i bildet). Dette er poteter som ikke er mulig å benytte i andre produksjoner og som ikke kan omsettes i matpotetmarkedet.

 

Det som blir igjen

De biprodukter som er en konsekvens av mel- og spritproduksjonen, omsettes som dyrefôr (eksempelvis drank). Om det er ønskelig kan disse produktene også nyttes som gjødsel.

Dette betyr at hele poteten utnyttes og tillegg blir alt prosessvann renset slik at det kan gå tilbake til naturen like rent som da det ble tatt inn, med andre ord sirkulær økonomi i praksis.

 

Årets festivalkunstner – Trine Håkonsen

Torsdag 11. oktober åpner Trine Håkonsen separatutstilling på Kaufeldtgården, i regi av Gjøvik Kunstforening, under årets Akevittfestival. Åpning av utstilling skjer torsdag 11.oktober kl. 17:30. Utstillingen er åpen fredag og lørdag fra kl. 12:00 til 18:00

Under finner du smakebiter fra besøket vårt i atelieret hennes. Les mer om Trine og historien hennes på: https://www.akevittfestivalen.no/kunstutstilling/

Les hva OA skriver om Trine.

 

 

 

Eldre innlegg →